Angst – psykoterapi

Angst 

Angst oppstår når vi tolker noe som farlig selv om vi er trygge.

Angst kan komme plutselig uten at du skjønner hvorfor. Eller den kan oppstå i bestemte situasjoner – for eksempel når du skal si noe i et møte, er på date, befinner deg i store folkemengder, ligger i sengen og ikke får sove, eller når du kjenner hjertebank og svimmelhet.

Ingen av disse situasjonene eller kroppslige reaksjonene er farlige i seg selv. Men dersom de tolkes som truende, aktiveres kroppens kamp-eller-flukt-respons. Kroppen reagerer som om det finnes en trussel.

Hvordan kjennes angst

Angst kan oppleves som smertefullt og skremmende. Vanlige kroppslige reaksjoner er:

• Hjertebank eller rask puls
• Pustebesvær eller følelse av å ikke få nok luft
• Svimmelhet eller ørhet
• Trykk eller ubehag i brystet
• Uro eller kvalme i magen
• Muskelspenninger
• Skjelving, svetting eller indre uro
• Prikking eller nummenhet

Disse reaksjonene er uttrykk for kroppens alarmsystem. Når hjernen tolker noe som en trussel, mobiliserer kroppen for å beskytte deg – selv om du er trygg.

I tillegg kommer bekymringer, eksempelvis: hva om jeg besvimer eller mister kontrollen? Hva om det er noe alvorlig galt med meg, eller med kroppen min? Hva om jeg dummer meg ut eller sier noe feil, eller om de andre merker at jeg er nervøs? Hva om noe skjer med noen jeg er glad i?

Når kroppen aktiveres, kan vi begynne å tolke reaksjonene som farlige. Denne tolkningen øker aktiveringen ytterligere. Slik oppstår en ond sirkel mellom kropp og tanker.

Hva opprettholder angst?

Det er helt vanlig å forsøke å unngå angst. De fleste vil gjøre mye for å slippe unna følelsen, dempe kroppslige reaksjoner eller få kontroll på tankene. Problemet er at disse forsøkene ofte bidrar til å opprettholde angsten.

Foruten overdreven bekymring og grubling, er det særlig to mekanismer som opprettholder angsten:

Trusselmonitorering

Når du har angst, blir du mer oppmerksom på situasjoner eller kroppslige reaksjoner som du tolker som tegn på fare eller som kan utløse angsten. Dette kan gjøre at du hele tiden føler deg i beredskap, selv i trygge situasjoner.

Du kan begynne å:

• Overvåke kroppen kontinuerlig – følge med på puls, pust, svimmelhet, varmefølelse eller små kroppslige endringer
• Tolke ansiktsuttrykk og tonefall – lese andres mimikk som tegn på kritikk, avvisning eller irritasjon
• Scanne omgivelsene for risiko – legge merke til rømningsveier, avstand til helsehjelp, mobildekning eller nødutganger
• Overvåke egne tanker – følge med på om du «begynner å bli engstelig» eller om en tanke kan utløse angst

Når oppmerksomheten hele tiden rettes mot mulig fare, forblir alarmsystemet aktivert. Monitoreringen skaper mer bekymring, som igjen øker kroppslig aktivering.

Sikkerhetsstrategier

Sikkerhetsstrategier er handlinger du gjør for å holde angsten i sjakk. Du oppfører deg som om du står i en trusselsituasjon og må gjøre noe ekstra for å være trygg, selv om du egentlig ikke er i fare. På den måten signaliserer du til hjernen at situasjonen er farlig.

Eksempler kan være:

• Ha med «sikkerhetsutstyr» – medisiner, vannflaske eller telefon
• Plassere deg strategisk – stå eller sitte nær utganger
• Overforberede deg – øve svært mye før en presentasjon eller planlegge spørsmål du tror vil komme
• Søke bekreftelse – spørre andre om du virker syk, om det du sa var dumt, eller om det du gjorde var bra nok
• Skjule tegn på nervøsitet – kontrollere pust og stemme, holde hender skjult, unngå øyekontakt, snakke mindre, eller forsøke å skjule svetting og rødming.

Disse strategiene gir kortsiktig lettelse. Men hjernen får aldri erfare at det ville gått bra også uten dem.

Behandling ved Klinikk Toppetasjen

Det finnes god hjelp

Angst kan behandles effektivt. Ved Klinikk Toppetasjen bruker vi dokumenterte metoder som kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi. Med riktig hjelp kan du lære å forholde deg annerledes til angsten, slik at den tar mindre plass og ikke lenger styrer hverdagen din.

Ved Klinikk Toppetasjen tilbyr psykologene flere behandlingsmetoder for angst, som er tilpasset den enkeltes situasjon og behov. Behandlingsstrategiene kan omfatte:

• Kognitiv atferdsterapi (KAT): En av de mest effektive formene for terapi som tar sikte  på å endre negative tankemønstre som bidrar til og forsterker angst.
• ‍
• Eksponeringsterapi: Denne terapiformen involverer gradvis eksponering for angstfremkallende objekter eller situasjoner, der formålet er  å redusere angsten over tid.
• Metakognitiv terapi (MCT)
• Intensiv korttidspsykodynamisk terapi (ISTDP)
• Nevrofeedback
• Gruppeterapi

Hvorfor velge en psykolog ved Klinikk Toppetasjen for angstbehandling?

Våre psykologer i Oslo er høyt kvalifiserte og har lang erfaring medbehandling av ulike typer angstlidelser. Ved Klinikk Toppetasjen jobber vi med å skape et trygt og ivaretakende  miljø.Vårt mål er ikke bare symptomlindring, men å gi våre pasienter de riktige redskapene for å håndtere sin angst og med det, bidra til bedring som kan vedvare. 

Bestill time for hjelp med  angsten

Har du behov for hjelp til å håndtere angst? Kontakt Klinikk Toppetasjen i Oslo for en konsultasjon med en av våre erfarne psykologer. Vi tilbyr støtte og behandling tilpasset dine behov, basert på kunnskap og erfaring.